Meny Stäng

Veckans Gäst: Katrin Olsen, bergsklättrare och löpare

Katrin Olsen bor i Norge och arbetar i vanliga fall på ett företag, men när hon är ledig är det naturen och fysiska utmaningar som lockar. Hon sprang sitt första halvmaraton för nästan tio år sedan, och sedan dess har utmaningarna bara blivit större och större. Hon har bland annat bestigit Aconcagua i Argentina, som är det nästa högsta av bergen som är med i Seven Summits, alltså de högsta topparna i de sju världsdelarna.

Just nu befinner sig Katrin i Malaysia och just idag, när du läser den här intervjun, springer hon loppet “The Most Beautiful Thing”, ett 50 km långt lopp i tropisk hetta. Vi har intervjuat Katrin om de mest utmanande strapatserna, om hur hon håller sig i form och om hennes planer inför framtiden.

Kan du berätta lite om dig själv? Vad gör du till vardags?

Till hverdags jobber jeg som Global Service Manager for et selskap som driver med BPO, eller Business Process Outsourcing som det heter på fint. Vi gjør med andre ord jobb for andre selskap som de ser nytten av å ikke gjøre selv.

Det er kjempespennende, utfordrende og aldri kjedelig. Akkurat nå er jeg i Malaysia på jobb reise for å møte to av teamene mine som sitter her nede. Utenom jobb er jeg svært aktiv, jeg elsker eventyr og å leke ute i naturen.

När började du klättra i berg och springa lopp? Varför började du och vad fick dig att fortsätta?

Jeg begynte å löpe før jeg klatret mitt förste fjell. Det hele starter väl med at jeg meldte meg på Oslo halvmaraton for nästen 10 år siden … da måtte jeg løpe for å trene. Jeg fullførte og synes det var supert! Etter dette har det gått sånn litt etter litt, jeg löp min förste hele maraton for 2 år siden i Stavanger, og løp mitt første ultraløp nå i sommer.

Det er terrengløp og fjelløp som er det beste synes jeg, ikke bare er det hardt og tungt, men man kommer opp i høyden og får utsikt. Jeg bare elsker å være over tregrensen og nyte naturen. Dette gjør også at jeg elsker fjell og alt som kommer med det, ski, vandring og ikke minst å bestige høye fjell.

Det var far som fikk meg opp på mitt aller første fjell; Kilimanjaro i 2012. Det var fantastisk og har endret livet mitt. Å få kjempe kampen opp dette fjellet sammen med min far er en ubeskrivelig følelse. Jeg ble hekta på det å bestige fjell!

Hva som motiverer meg … i hovedsak friheten, friheten man føler når man tar på løpeskoene og setter ut i ukjent terreng, kanskje i mørket eller i vind og regn – følelsen av å være fri, uavhengig og å presse kroppen til å yte, å sette seg mål å nå dem, å kjenne vinden i håret, naturkreftene på kroppen og bare leve i nuet. Det motiverer meg.

Med fjellene er det likedan, når man klatrer i høyden er det spesielt instinktene man må slåss mot, sin egen psyke, kroppen gir beskjed at her skal man ikke være; snu å gå ned. Men så fortsetter man, et steg om gangen til man når toppen – også ubeskrivelig, det må oppleves for å forstå hva jeg mener. Alle mennesker i verden burde klatre et 5000m fjell. Man lærer mye om seg selv 🙂

Vattenrenare
Målgang på Haukeli Ultra Trail; så utrolig fornøyd, rørt og stolt etter å ha fullført 47km stiløp fra Jonstølen til Haukeli over fjell og vidder. 30 juli 2016
Målgang på Haukeli Ultra Trail; så utrolig fornøyd, rørt og stolt etter å ha fullført 47km stiløp fra Jonstølen til Haukeli over fjell og vidder. 30 juli 2016

Vilka berg har du bestigit? Kan du berätta om den mest utmanande klättringen?

Jeg begynte som sagt med Kilimanjaro i 2012, deretter bestemte jeg ganske kjapt for at jeg ville klatre Aconcagua i Argentina. Aconcagua er det nest høyeste av Seven Summits og verdens høyeste fjell utenfor Himalaya. Det ville ta tid og krefter å klare det, så jeg bestemte meg ca 1år før at dette ville jeg prøve. Jeg begynte å trene med personlig trener, og klatret Elbrus i Russland som trening. Det var hardt nok det alstå 😉

26 januar 2014, etter et helt års forberedelse stod jeg som eneste i min gruppe sammen med turleder og mentor Jakob Urth på toppen av Aconcagua, 6962m over havet. Jeg gråt og lo og visste ikke helt hva som skjedde, det var og er fremdeles den hardeste kampen jeg noen gang har kjempet. Men også den beste, alt skjedde på denne turen, og jeg fikk prøvd absolutt alle mulige følelses spekter. Jeg har aldri vært så sliten og glad på samme tid – det er verdens beste følelse.

Man blir ydmyk og rørt over at man får muligheten til å gjøre sånne ting. Minnene er med meg for alltid. Foruten disse tre har jeg klatret Island Peak i Nepal, Mount Kinabalu i Malaysia, og en hel det andre små topper både i Norge og i andre land. Jeg har også prøvd meg på Mont Blanc to ganger, men har måttet avbryte pga dårlig vær begge ganger. Dit skal jeg neste år!

Vad är det för lopp du brukar springa? Kan du berätta om det mest utmanande loppet du har sprungit?

Jeg har frem till nå löpt mest gateløp; 10km, 21km og i alt 3 helmaraton. Jeg elsker det, jeg setter meg mål, ofte om å slå meg selv, og har nesten alltid klart det. Men det kjekkeste løpet så langt var definitivt Haukeli Ultra trail, som var et terrengløp på 47km ute i naturen rundt om Haukeli.

Mitt første ultra løp, og mitt aller første løp mes så mange høydemeter og over så lang tid. Jeg brukte ca 8,5t … du kan trygt si jeg var i himmelen når jeg krysset målstreken der. For en følelse man har i kroppen etter å ha fullført noe sånt. Jeg elsket det!

Du ska springa att väldigt speciellt lopp i slutet av oktober – berätta!

Ja, nå på lördag 29 okt. skal jeg löpe et terrengløp her i Malaysia. The Most Beautiful Thing heter det, og er 50km rundt om et fjell som heter Kinabalu. Malaysia er i tropene, så dette blir varmt, vått og helt sikkert ubeskrivelig spennende.

Vi løper for det meste i jungel, men også mye opp og ned. Vi skal totalt forsere ca 3500 høydemeter … jeg gruer meg og gleder meg. Er spent på hvordan kroppen føles under slike forhold, og er spent på hvor lenge jeg må være ute. Jeg tipper mellom 10 og 12 timer… kanskje mer også 🙂 Spennende er det!

Hur håller du dig i form för att klara utmaningarna?

Jeg passer på å spise nok og riktig, nyte friheten i hverdan og helger, prøver å stresse så lite som mulig og å sove godt. Det er basis. Utöver det er det träning, mye löp, svømming for å variera og litt styrke innimellom. Jeg prøver meg også på yoga i perioder, men kan absolutt bli bedre til det. Et friskt sinn og positive tanker tar meg langt. Mitt moto er “Attitude is everything”, og jeg tror man får til alt man vil bare man bestemmer seg for det.

Hur ser dina planer ut för framtiden?

Framtiden … jeg drömmer om å klatre Ama Dablam … värdens flotteste fjell i mine øyne. Jeg har drømt om det siden 2012 … etter Kilimanjaro. Det er krevende, og krever mye forberedelse. Google å se – jeg håper jeg får muligheten til det innen et par år… jeg må bare bestemme meg 🙂

Till sist en fråga vi ställer till alla vi intervjuar: Vilket är ditt drömresmål Katrin Olsen?

Ama Dablam … som beskrevet ovenfor.

Katrin Olsen
Toppen av Aconcagua, 6962moh 26 januar 2014. Ubeskrivelig fantastisk følelse etter å ha kjempet mot kulde, vind, høyde og instinkter i mange timer. Beste dagen i mitt liv 🙂

Översta bilden: Katrin Olsen, Chamonix sommeren 2016; lang løpetur i høyden for å trene til Haukeli Ultra Trail. Man ser Mont Blanc i bakgrunnen.